Opprinnelsesland/hjemland: Storbritannia
Gruppe 3, Revidert av NKK 7/11-2002

Helhetsinntrykk: Glatthåret, velbalansert med stor styrke i forhold til størrelsen. Muskuløs, aktiv og bevegelig.

Adferd/temperament: Tradisjonelt med ukuelig mot og fast vilje. Meget intelligent og hengiven, spesielt ovenfor barn. Freidig, fryktløs og fullstendig pålitelig.

Staffordshire Bull Terrier er den eneste rasen som omtales som fullstendig pålitelig i sin rasestandard!!!

Hode: Kort, dypt i hele sin form… med bred skalle og markert stopp, sort nesebrusk og kort snuteparti. Stramme og tørre lepper og utpreget kinnmuskulatur.

Kjever/tenner: Sterke kjever. Store tenner, skal sitte rett i kjeven. Perfekt jevnt saksebitt, komplett tannsett.

Øyne: Fortrinnsvis mørke, men kan til en viss grad stå i forhold til pelsfargen. Runde, middels store, plassert slik at de ser rett fremover. Mørke øyelokksrender.

Ører: Rosenører eller halvt stående ører, ikke store eller tunge.

Hals: Muskuløs, temmelig kort, renskåren, gradvis bredere mot skuldrene.

Helhetsinntrykk front: Rette, god benstamme. Temmelig bredt plassert uten svakhet i mellomhendene, herfra vil potene svinge litt utover.

Skuldre: Godt tilbakelagt med albuer uten løshet.

Poter: Kraftige tredeputer, sterke og midddels store. Sorte klør på helfargede hunder.

Kropp: Kompakt med rett overlinje. Brystet skal være bredt, dypt, godt buete ribben, muskuløs og godt definert.

Hale: Middels lang, lavt ansatt, avsmalnende til en spiss og båret temmelig lavt. Skal ikke krølles, kan sammenlignes med et gammeldags pumpehåndtak.

Baklemmer: Meget muskuløs, parallelle sett bakfra med velvinklede knær og korte haser, 

Poter: Kraftige tredeputer, sterk og middels store. Sorte klør på helfargede hunder.

Bevegelser: Frie, kraftfulle, ledige og uanstrengte. Parallelle bevegelser sett både for- og bakfra. Tydelig fraspark bak.

Pels: Glatt, kort og tett.

Farge: Rød; fawn; hvit; sort; blå; eller enhver av disse fargene kombinert med hvitt. Enhver nyanse av brindel med eller uten hvitt.

Størrelse og vekt: Mankehøyde: 35,5 – 40,5 cm, i forhold til vekten.

Vekt: Hannhunder: 12,7 – 17 kg, Tisper: 11 – 15,4 kg i forhold til størrelse.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Grove feil: Ører helt hengende eller stående. Black and tan, leverfarget.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS! Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Dette er en gammel rase med ukuelig mot og fast vilje. Den er intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Den blir derfor omtalt som “nanny-dog”. Freidig, fryktløs og pålitelig. Kjærlig overfor familien sin, og også overfor fremmede.

Staffordshire bull terrier har sine røtter fra tiden når veddemålskamper mellom hund og okse, hund og andre dyr og mellom hunder var meget populært blandt folkelystende i England. Ved oksekamper ble det brukt vanligvis bulldogger, og for å få dem lettere bevegelige og mer agressive, ble terriere krysset inn i rasen. Old English Terrier ble brukt til dette formålet. Avkommet ble kalt “bull and terrier” eller bulldog terrier. Oksekampene ble forbudt i 1835, og kampene kom deretter til å stå mellom hunder. Et stykke inn på 1900 tallet ble alle slike kamper forbudt, og avlsarbeidet kom til å konsentreres om å beholde rasens spesielle egenskaper, men gjøre den mer sosial og tilpasningsdyktig i det moderne samfunn.

Frem til omkring 1870 var bull- og Staffordshire Bull Terrier en rase i storbritannia. Fra da (som nevnt over) begynte avlsarbeidet som etter en tid resulterte i to raser, nemlig Bull terrier og Staffordshire Bull Terrier. I Staffordshire var hundekampene veldig populære, og her ble ikke bull terrierne blandet med “ikke slossende hunderaser”. Etterhvert ble disse kamp-terrierne herfra kalt Staffordshire Bull Terrier, til tross for at hundekamper ble forbudt, fortsatte disse i noen år fremover i Staffordshire. Det ble ikke gjort noe for å standarisere rasen, mot og utholdenhet betydde alt. I årenes løp hadde det utviklet seg tre forskjellige typer, en stor men likevel ganske tett og rask, en mindre med smalere hode og mer terrier-lignede, og en tung, bred og temmelig bulldogpreget. I 1935 var det blitt så mange problemer med politiet om hundekampene at det som alternativ ble arrangert utstillinger for Staffordshire Bull Terrier, og det ble skrevet en standard for rasen som ble anerkjent av den Engelske Kennel Klubb høsten 1935. Dette året ble også den første raseklubben stiftet.

Helse

En Staffordshire Bull Terrier har en gjennomsnittlig levealder på 10-12 år. Sykdommer finnes som i alle raser, også hos Staffordshire Bull Terrier.

L2Hga: Denne stoffskiftesykdommen har opptått på ulike måter: hunder har vist adferdsendring, demens (stirrer ut i lufta), legger seg under bord og i kroker, bortfall av lydighet, nervøs tilstand med sterke anfall, intoleranse, ataksi (ukontrolerte bevegelser), skjelving og muskelstivhet. Sykdommen er påvist i ulike blodlinjer og antallet hunder som har fått diagnosen har økt.

HC/PHPV: Staffordshire bull terrier har i mange år hatt gjentatte diagnoser med to øyesykdommer. HC (Hereditary Cataract) og PHPV (Persistent Hyperplastic Primary Vitroeus)

HC: Nedarves gjennom recessive gener, dvs at det trengs to recessive gener for at hunden skal bli rammet. HC er en progressiv sykdom, så selv om valpen ikke blir født med cataract, vil den utvikle seg over tid. Til slutt vil hunden bli helt blind. Begge øynene blir altid rammet.

PHPV:  En øyensykdom som er synlig fra hunden er valp. Man kan øyelyse valper på 6 uker for å få diagnosen. Sykdommen er ikke progressiv, så har ikke valpen sykdommen, så vil hunden heller ikke utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil ikke utvikle seg og bli verre. Derrimot vil den holde seg på det stadiet den er, resten av hundens liv. DISTICHIASIS/EKTOPISK CILIUM:  To ulike typer feilstilte/feilplasserte øyehår. Distichiasis er øyehår som vokser på øyelokksranden men vender inn mot øyet. Ektopisk cilium er hår som vokser på helt feil plass, f. eks. stikker ut gjennom slimhinnen på innsiden av øyelokket. Kan irritere i varierende grad og kan også være svært smertefullt. Begge tilstandene kan opereres.

AD/HD: 
AD (Albuleddsdysplasi) og HD (hofteleddsdysplasi)
Iflg Norske undersøkelser (NKK) er dette en arvbarhet på 20-30% og resten er miljøpreget. Altså antar man at en hund ikke utvikler HD dersom den ikke er arvelig betinget for det, men den trenger heller ikke utvikle det om den er arvelig betinget.

Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklingsfeil i hofteleddene og kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det kan dannes sekundærforandringer rund leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Det finnes ulike grader av denne defekten; perfekt/fri (A), fri (B), svak (C), middels (D) eller stek (E) grad av HD.

Albueledddysplasi (AD), også kalt albueleddsartrose (AA). Begge brukes som en samlebetegnelse på flere feilutviklinger som kan skje i leddbrusken i albuleddet hos hund. AD er en feilutvikling i albuleddet, mens AA er forkalkninger som oppstår som følge av slik feilutvikling. AA kan også komme av andre faktorer. AD vil etter hvert gi smerter og forkalkninger (artroser). Alvorligheten av symptomer avhenger også av graden av feilutvikling og miljøfaktorer. AD 0-Fri 1-C (svak) 2-D (middels) 3-E (sterk)

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund: 

https://drbaddaky.no/wp-content/uploads/2016/06/Demodikose-hos-hund_0.pdf